GUIDE

Hva slags jord, temperatur og plassering trenger de vanligste grønnsakene? Her får du svaret fra agurk til tomat.

Agurk er glad i varme og trenger en stabil døgntemperatur på rundt 12 grader. Den passer derfor best å dyrke i drivhus. I april kan du forhåndsså frøene inne i vanlig såjord. Når plantene har vokst 10 centimeter og fått 4 kronblader, er det på tide å plante dem over i mer næringsrik jord.

Agurkplanter trenger noe å klatre i – som for eksempel bambuspinner eller tråder som du henger opp i drivhuset. De liker vandrende skygge, masse vann og jevnt med gjødsel gjennom vekstsesongen. Det finnes mange agurksorter å velge mellom og du kan forvente en rik avling! Husk å knipe av store, misfargede blader.

Gresskar finnes i mange dekorative og smakfulle sorter. I likhet med agurk og squash krever denne grønnsaken næringsrik jord full av organisk materiale. Å plante gresskar rett i komposten kan fort bli en suksess; bare husk å beskytte småplantene mot snegler. Gresskarplantene er spesielt dekorative når de får vokse i et kastanjegjerde eller i en pergola. 

Squash er enkle å få til og bør plantes i store mengder organisk materiale eller god kompost. Planten brer seg godt utover med brede blader. Den kan vokse rett på bakkenivå eller plasseres i høybed eller krukker. Squashplanten får mange gule og trompetformede blomster, såkalt zucchine, som du kan fritere slik de gjør i Italia! Plukk hannblomstene som ikke bærer frukter. De er gode å bruke i alle slags retter. Planten kan stå i halv sol, men liker aller best full sol, og næringsrik jord. 

Kepaløk, den vanlige gule løken, er enkel å dyrke fram og trives til nord i Trøndelag. Sett den om våren i første halvdel av mai med 5 centimeter mellom løkene og 25 centimeter mellom radene. Løken kan høstes i august når halvparten av plantene har falt overende – du ser at de er ferdige når løvet/stilkene knekker like over løken. Rykk løken løs og legg tre og tre løk sammen mens du holder i riset. Deretter knyter du dem sammen med hyssing cirka 15 centimeter over løken, og skjærer bort overflødig ris. Du kan gjerne henge løken langs en husvegg i solen, men unngå regn. Da vil løken tørke raskt og få god holdbarhet. 

Rødløk kan du plante sammen med setteløk i en dybde på 3-4 centimeter i sol eller halvskygge. Den er lettdyrket og litt mildere i smaken enn gul løk. 

Sjalottløk er mulig å dyrke alle steder i landet. Også her bruker du setteløk; små sideløk etter fjorårets avling. Plant den med lik avstand som for kepaløk, og sett den så dypt at toppen av løken står jevn med jorda. 

Hvitløk kan du sette i jorda på senhøsten i oktober/november og høste tidlig om våren.

Purre kan du så rett i jorda i sørlige deler av landet i april/mai – når jorda er klar. Vann før du sår. Du kan også forkultivere plantene inne i potter og såkasser fra midten av februar-april. Purre trenger jevn gjødsling etter at du har plantet den ut og trives i dyp og litt tyngre jord.  Høst etter behov gjennom hele sommeren. 

Mais bør du så inne eller handle inn som småplanter før de plantes ut. Plantene liker mye sol og varme, så du bør vente til juni med utplantingen. Behold 2-3 kolber per plante og skjær bort de andre. Maiskolbene er ferdige når de er avrundet og ikke spisse lenger.

Asparges er flerårige – du kan plante dem ut som småplanter eller dyrke dem fram fra frø. Dyrk dem i utkanten av kjøkkenhagen slik at de får stå i fred og utvikle et godt rotsystem. Plant aspargesen i moldrik, gjerne litt sandholdig jord i 15 centimeter dype renner med 75 centimeter mellom hver plante. La grønnsakene få stå i ro uten å høste dem inn de to første årene. Når spirene viser seg i jordoverflaten i april-mai, fyller du på med et lag med jord over plantene. Etter hvert som skudden bryter gjennom det nye jorddekket, kan de høstes ved å kutte så nær roten som mulig. Asparges kan du høste fram til juni. Etter det må skuddene få vokse videre. Da er det lurt å gjødsle plantene med Hageland kugjødselkompost eller kompostjord. 

Rosenkål bør du forkultivere 4-6 uker før du planter dem ut. Hodene vokser langs stengelen. Plantene liker seg på en varm og lun vokseplass i næringsrik jord; de krever mye næring. De blir nokså omfangsrike, så sørg for å plante dem med 50-60 centimeters mellomrom. Rosenkål kan stå ute til frosten kommer og smaker bedre etter en frostnatt. 

Grønnkål er enkel å dyrke frem og stiller får krav til vokseplass. Kan sås dirkete på friland. Den kan plasseres i sol, skygge, i kraftig og mager jord og kan dyrkes frem over hele landet. Finnes i mange dekorative sorter. Grønnkål tåler godt frost, og kan stå ute og høstes til langt ut på vinteren!

Blomkål kan du dyrke både tidlig og sent. Ønsker du tidlig blomkål, kan du så inne først eller kjøp småplanter hos ditt nærmeste Hageland. 

I Sør-Norge blomstrer de rundt 6 uker etter såing i starten av mai. Sen blomkål kan du så direkte på voksestedet i midten av april. Tidlig blomkål trives best i sandjord, mens den sene varianten liker seg i mold- og leirjord. Det kan være lurt å beskytte plantene med fiberduk.

Hvitkål bør forkultiveres 4-6 uker før du planter dem ut. Plant dem ut som småplanter i litt leirholdig, moldrik og godt drenert jord når jordtemperaturen er + 5 grader. Vann ved tørke. 

Spinat kan dyrkes stort sett over hele landet. Så den direkte på voksestedet i vanlig jord med godt innhold av kalk. Her kan du gjerne bruke pallekarm og dyrkekasser. Spinat har kort veksttid – fra såing til høsting er det kun 30-50 dager. Derfor kan du så spinat flere ganger gjennom sommeren! Skjær bladene av plantene etter hvert som de blir ferdige, og høst hele planten før den begynner å vise tegn til blomstring. Det er lurt å tilføre kalksalpeter 1-2 ganger i vekstperioden. I nord og andre høyherdighetssoner bør du så spinat i potter innendørs før du planter dem ut. 

Bønner er varmekrevende. Ikke plant dem ut før jordvarmen er 10 grader. Fordi bønner er avhengige av stabil lufttemperatur, kan du vente med utplanting eller såing til juni. Husk at de trenger noe å vokse i, liker seg i dyp, moldholdig jord og full sol.

Gulrot er enkelt å dyrke fram, men jorda må være lett og porøs, dyp og fri for stein – gjerne sandholdig. Frøene kan du så med såbånd som gir perfekt planteavstand mellom gulrøttene. Her finnes det mange sorter å velge imellom!

Jordskokk har vakre gule blomster på en 2 meter lang stilk. De dyrkes fram på samme måte som potet, men er hardføre knoller som formerer seg lett. Jordskokkene kan ligge i jorda over vinteren og til og med fryse til. Knollene, som skal høstes og brukes i matlaging, kan du ta opp allerede i august-september. De blir imidlertid enda større i slutten av vekstperioden, og du kan gjerne vente til bladene har visnet. Jordskokk bør oppbevares i jord/sand på et kjølig sted. Uten dekke vil de lett tørke inn eller få råte.

Krydderurter liker seg best på en varm og solrik plass. Mange krydderurter er hardføre og trives godt – så lenge de får nok jord og god plass til røttene, litt vann og gjødsel i ny og ne. Vann gir vekst, men ikke la urtene få for mye av de gode. Hvis plantene blir stående i vann, blir jorda fort sur og vipps er urtedrømmen ute.

Til daglig kan du høste urter når planten har noe å gi. På urteplanter der alle bladene vokser ut fra en stengel, plukker du skuddspissene først. Det gjelder for eksempel basilikum, oregano, estragon og rosmarin. Jo mer du plukker av skuddspissene, jo mer forgrener planten seg og blir til en tett busk.

Noen flerårige varianter:

• Timian Thymus vulgaris H5
• Salvia officinalis H4-5
• Mynte Mentha H3-H7
• Gressløk Allium schoenoprasum H6
• Bergkung Origanum vulgare H7

Kålrot trives i litt sandholdig jord der den får nok vann. Så med 20 centimeter avstand mellom hver plante og overgjødsle med Hageland kugjødselkompost. Grønnsakene kan høstes inn etter hvert som de blir store nok.

Paprika og chili er varmekjære og lite hardføre. Så dem tidlig innendørs før du planter dem ut. Grønnsakene er egner seg best å dyrke fram i drivhus eller en varm solvegg. Plant dem over i store potter.

Pastinakk er en næringskrevende, men veldig smaksrik rotvekst. Den trives godt i litt tyngre jord som er godt kalket og gjødslet. Plant frøene direkte på voksested.

Poteter finnes i sorter som kan høstes tidlig og sent. I tillegg finnes det sorter som egner seg for lagring. Hvis du vil dyrke fram egne poter, må du kjøpe settepoteter som er sertifiserte og fri for sykdommer. Det finnes mange sorter å velge mellom. Potetene legges til forspiring slik at de får litt groer/smårøtter før du setter dem i jorda. Sett dem i rader med 30 centimeters avstand mellom hver. Etter hvert som potetriset vokser til, drar du jord oppover den nederste delen av planten.

Reddik kan du så flere ganger gjennom våren og sommeren. Den trenger bare 4-5 uker på å modnes til ferdig grønnsak. Reddiken krever fuktig jord; unngå at den tørker opp, da blir smaken fort bitter.

Rødbeter sår du dirkete på dyrkestedet. Så tynt med cirka 5 centimeter mellom plantene; hvert frø gir flere planter. Rødbeter trives best i porøs og moldrik jord. Vann ved tørke, gjør jorden ved plantene porøs. Trives i sol og halvskygge.

Sukkererter kan du så om våren og sommeren. La dem ligge i bløt over natten før du planter dem ut. Det er lurt å gi sukkerertene noe å klatre i – som et lite espalier eller hønsenetting. Hele belgen kan spises.

Tomater finnes i et vell av sorter. Du kan kjøpe småplanter hos ditt nærmeste hagesenter eller så fra frø. Skal du så selv innendørs, starter du i februar-april og sår frøene i små minidrivhus eller såpotter som du dekker med plast. Småplantene flytter du over i større potter, langs husveggen, i pallekarm eller kasser når nattetemperaturen er over 8 grader.

Det kan være lurt å la plantene venne seg til uteklimaet og sola gradvis. Sett dem inn om natten. Tomatplantene elsker sol og lune kroker. Derfor er de ypperlige å dyrke i drivhus, der avlingene ofte blir større. Tomatplantene krever mye næring og bør gjødsles lett med grønnsaksnæring 1 gang i uka. Bruk store potter med rikelig jord, og støtt tomatplanter som vokser opprett med bambuspinner eller lignende. Noen sorter skal tyves; som betyr å fjerne skuddene som vokser i kløften mellom hovedstammen og grenene. De fjernes for at planten skal lage flere og større tomater.