Alt du bør vite om jord
Kunnskap om jord hjelper deg å lykkes i hagen! Livet, næringen og strukturen i jordsmonnet har nemlig alt å si for om plantene dine trives. La oss dykke ned i det fantastiske riket som finnes like under føttene våre!
Like under føttene dine finnes et helt eget univers, hvor millioner av organismer lever og jobber. Se for deg en pulserende storby under bakken. Konstant mørklagt, men travel som få. Livet, næringen og strukturen i jordsmonnet har alt å si for om plantene dine trives. I denne artikkelen kan du lære mer om hva den er godt for, hvordan du kan ta vare på den og utnytte den best mulig.
I dagens digitale verden er det fort gjort å glemme at jordsmonnet vårt, moldjord, leire, gjørme, søle og sand er grunnlaget for alt liv på denne planeten. «Jorda, sammen med lufta og vannet, er selve grunnmuren i hele vår eksistens», sier Steinar Johansen, gartner og eier av Rød planteskole og hagesenter i Fredrikstad.
«Det kan gå opptil 100 år før naturen produserer én centimeter med ny matjord», kan Steinar fortelle. Med andre ord må vi ta vare på den jorda vi har. La oss begynne med å se nærmere på de ulike jordtypene som finnes i vårt langstrakte land. Lett sandjord. Moldholdig matjord. Kald, stiv leire. Det er ingen hemmelighet at noen jordtyper er enklere å jobbe med enn andre. Enkelte kan faktisk være ganske vrange, uten at de er verdiløse av den grunn.
Leirholdig jord
Leirholdig jord er ikke spesielt samarbeidsvillig. Den er tung og klumpete, og blir hard som betong i tørt vær. Når du går på våt leirjord, fester det seg store klumper under skoene dine. Til slutt stabber du rundt på to stylter av leire! All leirjord er gammel havbunn. Fargen på leiren, om den er blå eller ikke, kommer av hvordan havet beveget seg og hva som har samlet seg opp i det. Leirholdig jord er fin til korn, men med hagearbeid blir det straks verre. «Du blir sårfingra av å jobbe med leirjord», sier gartner Steinar. «Du må stå og hoppe for å få spaden ned i den, og det eneste du får opp er en diger kladd», utbryter han.
Sandholdig jord
Sandholdig jord er ofte næringsfattig. Til gjengjeld er den lett å jobbe med. Den er grov, og komplett umulig å forme til en ball. Sandjord kommer fra isbreene. Når isen trakk seg tilbake, dro den med seg masse partikler. «Hvis du kikker ned i et bekkeleie eller elveleie, vil du få øye på noen små sandpartikler. De vandret nedover med breene som bare rakkern! De store partiklene datt av lasset litt før», forteller Steinar. Sandjord trekker til seg vann, men tørker fort ut igjen. «Denne typen jord krever at du vanner den hele tiden. Du må gjødsle mange ganger i løpet av sommeren for at plenen skal holde seg grønn», sier Steinar.
Moldholdig jord
Moldholdig jord er høyt elsket av alle som vil få ting til å gro. «Her snakker vi godlynt og samarbeidsvillig jord. Den er løs og gjerne litt mørkere i fargen. Sånn sett befinner den seg midt mellom leirjord og sandjord. I denne jorda får du god rotutvikling», sier Steinar. Vi skal ikke favorisere for mye, men det
er selvfølgelig moldholdig jord de fleste av oss vil ha i hagene våre. Jorda er blitt til ved langvarig bearbeiding, gjødsling og kalking. «Og ved at meitemark og andre organismer har omsatt råtne planterester til humus. Humus er planterester som marken har bearbeidet. I det finnes næringsstoffer som plantene kan utnytte», forklarer Steinar.
Sur jord
Sur jord har lav pH. Normalt ligger den på mellom 4,5 og 5,5. De fleste hageplanter liker seg ikke i så sur jord, men vil helst ha en pH-verdi på mellom 5,5 og 6,5. «Men planter som rhododendron, hagehortensia og blåbær er typiske surjordsplanter som trives aller best i sur jord med lavt kalkinnhold», forteller Steinar. «Rhododendronjord er en sur jord som har noe lavere pH enn vanlig plantejord, og kan kjøpes på ditt nærmeste hagesenter. Jorda består av torv, barkkompost og litt kunstgjødsel. Er du usikker på hva slags jord du har i hagen din, kan du kjøpe et indikatorpapir på apoteket. Løs opp jorda i et glass vann og la blandingen hvile i 15 minutter. Deretter vil fargen på papiret vise hvilken pH jorda har. «Gjør gjerne testen på flere steder i hagen, så er du sikker på at resultatet blir riktig», sier Steinar.
Jord i egen hage
Nå har du lært litt om de ulike jordtypene som finnes her til lands. Hvordan de ser ut og kjennes mellom fingrene. Da skal vi se nærmere på hva slags jord du har i din egen hage. Hva består den av, og hvordan kan du få planter og vekster til å trives i den?
Ta deg en tur ut i hagen eller i nærområdet ditt. Bøy deg ned og rull litt jord mellom fingrene. Leirjord kan du lage fine, små kuler av. «Da jeg var liten brukte vi jordkuler til sprettert! Leirjord detter ikke fra hverandre, i motsetning til moldholdig jord», smiler gartner Steinar.
Går du litt høyere opp i landskapet, langs skogkantene, finner du ofte løs sandblandet jord. Den er lett å jobbe med, men komplett umulig å forme til en ball. Gi det et forsøk! «Det fantastiske er at jorda kan forandre seg drastisk på bare 100 meter. På de fleste eiendommer har du hele jordspekteret. Utforsk omgivelsene dine», oppfordrer Steinar.
Hva består jorda av?
All jord består av organisk materiale. Humus, leire, sand og torv. Luft, mikroorganismer, næringsstoffer og vann. «Det er sammensetningen av de ulike komponentene som gir jorda struktur. Og det er denne strukturen som avgjør hvorvidt plantene trives i den», forklarer Steinar.
Her er noen varianter som plantene liker dårlig:
- Jord som inneholder mye leire eller lite omdannet kompost. Her sliter planterøttene med å få nok luft.
- Løs og svært sandholdig jord holder dårlig på vann og næring. Det fører ofte til at plantene tørker i sommersesongen. Næringen kan fort vaskes vekk hvis du vanner for mye eller det regner kraftig.
- Jord med mye grov kompost holder også dårlig på vannet. Da har ikke planterøttene det særlig godt.
Hva da med variantene som plantene liker?
Planter har forskjellige jordbehov. I Hageland lager vi jordblandinger som er tilpasset hver enkelt plante. «Da handler det om å finne en mest mulig optimal sammensetning av næringsstoffer. Vi bruker ulike omdanningsgrader av torv, leire og sand. Komposter av forskjellige slag. Kalk og gjødselstoffer», utdyper Steinar.
Jord som gjør plantene glade
Vi er tilbake på leirjord, sandjord og moldholdig jord. Det ideelle er nemlig å ha tre lag med jord i hagen. «Nederst vil du ha den stive leiren. Over den kan det gjerne ligge en løs sandmasse med småstein og større stein. Kronen på verket er den moldholdige jorda. Matjordlaget», sier Steinar.
Med tiden har vi kanskje blitt litt skeptiske til leire. Hva skal den være godt for, når alt kommer til alt? «Men det er ikke noe som holder så godt på vann som leirjord! Litt leire under matjorda er helt suverent. Det er som et ekstra vannmagasin med næringsstoffer», sier Steinar.
Det er lett å tenke at vann utelukkende faller fra oven og trekker ned. Men vi må ikke glemme at det vandrer oppover også. «Sett en bøtte med vann på tørr jord i bedet ditt. Morgenen etter vil du se at det er vått under bøtta. Det er en kontinuerlig vandring som foregår der», humrer Steinar.
De fleste av oss kan imidlertid se langt etter tre ideelle lag med jord i hagen. Mange hus er bygd på fjelltomter og i urbane strøk. Men fortvil ikke! Det finnes flust av ting du kan gjøre for å forbedre kvaliteten på jorda i hagen din. I neste kapittel kan du lære mer om hvordan du «gir hjerte til jorda» og skaper et bugnende matfat for plantene dine.
