Bee amazed: bienes fantastiske verden
Bier er fascinerende skapninger. Hva driver de egentlig med, der de suser fra en blomst til en annen? Bli med på innsiden av kuben.
Bier er i rampelyset som aldri før. Vi i Hageland er blant dem som hyller de lodne flygerne; verdensmesterne i pollinering. I denne artikkelen tar vi deg med på innsiden av bikuben. Du får møte Queen Bee, lære om den sagnomsuste biedansen og hvorfor biefar er ute av bildet etter bare to uker. Gjør deg klar for å bee amazed!
All the single bees
Det finnes over 200 biearter i Norge, blant dem honningbiene og humlene. Vi tenker på bier som sosiale vesener, men ifølge forskning.no bor de fleste alene. Husholdningene består av en strong, independent biedame som bygger sitt eget reir.
Enslige bier får 6-12 unger. Biefar hjelper ikke til med å skaffe mat eller besøker barna. Han sover i blomster. På dagtid flyr han rundt og leter etter hunner å parre seg med. Biefar lever bare i et par uker; før han dør av alderdom, i en «flyulykke» eller blir tatt av fiender.
De forskjellige bieartene lever og oppfører seg ulikt, men de har tre ting til felles. Alle bier trenger blomster (pollen og nektar), et passende sted å slå seg ned og materialer til å bygge reiret sitt. Da er livet på stell og den livsviktige pollineringen kan gå sin gang.
Honningbiene er blant våre viktigste pollinerende insekter. De har utviklet flerårige, sosiale samfunn som kan inneholde over 100 000 bier! I kolonien bor én dronning og de mange døtrene hennes – arbeiderne.
Queen Bee
Queen Bee legger eggene sine i midten av kuben – opptil 1500 i døgnet! Eggene klekkes etter tre dager. Larvene fores med en blanding av nektar og pollen, før de forpupper seg i kammerne sine. Potensielle nye dronninger blir til i egne, store kamre. De mates med en «dronning-gelé» som er mer næringsrik enn den arbeiderne får.
Nå drar den gamle dronningen ut av kuben på jakt etter et nytt sted å bo. Halvparten av arbeiderne hjelper henne i boligjakten. Etter noen dager klekkes den første nye dronningen. Og det er bare plass til én ny hersker på tronen… De andre blir drept så snart de kryper ut av kammerne sine. Derfor venter de så lenge som mulig i håp om at den nye Queen Bee omkommer.
Snart svermer den nye dronningen ut. Tiden er inne for å parre seg høyt oppe i luften. De utkårede er 9-10 hanner (droner) fra andre kuber. Sæden oppbevarer Queen Bee i en egen blære, og den varer livet ut. Kubens egne hanner jages ut og dør etter kort tid. Dronningen kan leve i opptil fem år, mens arbeiderne bare lever i noen uker på sommeren.
Den sagnomsuste biedansen
Honningbiene fordeler arbeidsoppgaver seg imellom. De flittige arbeiderne gjør rent i kuben, mater larver eller bygger voksceller. Enkelte varter opp dronningen, forsvarer kuben og sørger for at larvene holder varmen. Etter et par uker flyr arbeiderne ut av kuben på jakt etter mat. Noen samler pollen, andre nektar. Her kommer vi til bienes berømte dansespråk.
Speiderbiene flyr ut for å lete etter gode matkilder. Så drar de tilbake og oppdaterer flokken. Biene flyr i et åttetallsmønster, vrikker på rumpa og beveger seg i ulike hastigheter og vinkler. Dansen avslører retningen på blomstringen, avstanden dit og kvaliteten på forsyningene. Hvis du tror at honningbier soser rundt på jakt etter mat tar du grundig feil. Flokken stiller inn en kollektiv GPS til stedene med mest nektar og pollen!
La humla suse
35 av verdens 200 humlearter finnes i Norge. De kan kontrollere sin egen kroppstemperatur, og tar hele 200 vingeslag i sekundet! Det er derfor du kan se humler som er ute og flyr så tidlig på våren. Forskere tror nemlig at humleslekten ble til i Sibir for 35 millioner år siden under en periode med global nedkjøling. Flaks for dem (og oss) at de kunne styre sin egen kroppsvarme.
Humlene er også sosiale, men det er bare den befruktede humledronningen som overlever vinteren. Hun sover under bakken fra september til mars; syv måneder uten mat og vann. Når dronningen våkner må hun starte en ny koloni helt alene, gjerne i et forlatt musehi eller en tom fuglekasse. Dronningen skiller ut voks. Av den bygger hun en krukke som fylles med honning, og en ball med pollen og voks hvor hun legger de første eggene.
Eggene blir til larver. Hver larve får sin egen celle hvor de blir forsynt med pollen og honning. Dronningen ruger på pollenballen til humlene klekkes. De første arbeiderne tar over matjakten, slik at dronningen kan konsentrere seg om å legge egg og passe på humlelarvene. Hvor mange blomster det er innen flyrekkevidde er med på å bestemme hvor mange arbeidere, hanner og dronninger som blir til i kolonien.
Kilder: NRK Ekko, Artsdatabanken, forskning.no, snl.no om honningbier og humler.
