Hvorfor er det så mye buzz om bier?
Biene er buzzy med en livsviktig jobb! Vi forklarer hvorfor det er krise at de små arbeiderne forsvinner.
Så mye som 30% av maten vi spiser er avhengig av pollinering fra biene. EU-kommisjonen anslår at de små arbeidernes innsats er verdt 1300 milliarder kroner i året (!) At mange biearter er i ferd med å forsvinne er et alvorlig problem for økosystemene på jorden. For å sette det på brodden: forsvinner innsektene, forsvinner vi. I denne artikkelen får du vite mer om hvorfor vi bør hylle de vingekledde krabatene, og hva vi kan gjøre for å hjelpe dem.
Biebuzz
Det finnes over 20 000 forskjellige biearter i verden. I Norge er tallet 208, ifølge Artsdatabanken. Honningbiene er én av artene. Også humla regnes som en egen slekt blant biene. Så kommer de nedslående tallene: en tredjedel av biene i Norge er truet. 12 arter har sannsynligvis forsvunnet allerede. Vi leser overskrifter som «Matfatet vårt forsvinner» og «Nå må vi redde villbiene». Nederst i artikkelen kan du lese mer om hvorfor biene forsvinner, og hva du kan gjøre for å hjelpe dem. Men først skal vi se nærmere på hvorfor er det så mye buzz om bier.
Alle planter og nyttevekster trenger pollinering eller bestøving for å formere seg. Noen planter kan bruke sitt eget pollen for å befruktes og sette frø (selvfertile), men de aller fleste er avhengige av pollen med et annet arvemateriale enn sitt eget (selvsterile). Plantene får hjelp av vann, vind, fugler og insekter for å overføre og motta pollen. Det er insektene som gjør den desidert viktigste jobben. Ifølge European Environment Agency er nesten 90% av planteartene i Europa avhengige av insektbestøvning. Det er her våre lodne, svartstripede venner kommer inn i bildet. Bier er nemlig verdensmestere i pollinering!
Blomster og bier ❤️
Biene ble til for cirka 110 millioner år siden, omtrent samtidig som blomsterplantene dukket opp på jorden. Siden den gang har blomster og bier utviklet et fantastisk samspill! Biene trenger mat, blomstene trenger besøk.
Blomstene byr på søt nektar og proteinrik pollen. De må sørge for at biene vil ha mer av det samme, og at de besøker flere blomster av sitt slag. Blomstene er nemlig ikke bare avhengige av å få pollen på seg. De trenger også at biene setter fra seg deres pollen på arret til en annen blomst av samme art.
Biene takker for maten ved å føre pollenkorn fra en blomst til en annen. Når våre lodne venner forsyner seg av plantenes matfat, fester det seg pollenkorn til dem som blir tatt med videre til neste plante. Pollen treffer arret, og dannelsen av et nytt frø kan begynne. Og slik fortsetter det. Et fiffig samspill som er perfeksjonert gjennom århundrer. Naturens eget design er det lite å si på; pollenkorn ofte klebrige. Under flyturen er de trygt forvart i bienes pelskledde kropper!
Verdens viktigste sommerjobb
Samspillet mellom blomsterplanter og bier er helt avgjørende for at økosystemene på jorden skal fungere optimalt. Pollinering kommer planter, dyr og mennesker til gode – både med tanke på matproduksjon og reproduksjon av ville vekster.
I naturens spiskammer er blåbær, tyttebær og bringebær eksempler på planter som biene pollinerer til den store gullmedaljen. Det sikrer at fugler og dyr får tilgang på nok mat.
I frukt- og bærdyrking har god pollinering mye å si. Ikke bare for avdelingenes størrelse, men også kvaliteten på dem. Takket være biene er det flere blomster som setter frukt. Dessuten blir bærene søtere, fordi det dannes mer fruktkjøtt for hvert frø som utvikles.
Honningbienes dans
Honningbiene er kjent for å være spesielt effektive pollinerere. Grunnen er at de har utviklet flerårige, sosiale samfunn som kan inneholde mer enn 100 000 bier! Til sammenligning er humlene like sosiale, men de har bare ettårige samfunn. Det er overvintringen som gir honningbiene gullmedalje i pollinering. Det kan overvintre opptil 20 000 bier i én kube. Så snart våren kommer og temperaturen stiger, står en hel hær av bestøvere klare til å besøke plantene, skriver Norbi.
De små arbeiderne fordeler oppgavene mellom seg etter et bestemt system. Den viktigste jobben er å finne nok mat til å fore flokken og lagre opp til vinteren. Honningbiene kan fly i en radius på tre kilometer på jakt etter nektar og pollen. Gjennom å vrikke på rompa og danse i ulike vinkler og hastigheter, kan den fortelle de andre biene i samfunnet hvor matkilden er!
Honningbiene høres smarte ut, ikke sant? Bier er generelt regnet for å være våre mest avanserte insekter. De forskjellige artene har utviklet små sosiale samfunn med egne koder og kommunikasjon. Noen biearter lever helt for seg selv. Andre hekker i kolonier, men med hver sine bo. Noen har et felles inngangsparti med hver sin hybel! Biene fordeler arbeidsoppgaver, pleier yngelen, orienterer seg og kommuniserer med hverandre.
Hvorfor forsvinner biene?
Tilbake til de nedslående tallene i begynnelsen av artikkelen. Vi har ikke noe entydig svar på hvorfor mange biearter er i ferd med å forsvinne. Artsdatabanken peker på at menneskenes arealbruk går dårlig overens med bienes krav til livsmiljø; mange biearter kan ikke fly særlig langt unna boplassen sin for å hente mat. Dessuten har blomsterrike naturtyper blitt mer sjeldne, naturlandskap forsvinner, samtidig som sprøytemidler kan påvirke bienes orienteringsevne. Hva kan vi gjøre for å hjelpe våre lodne venner?
Den bievennlige hagen
Det finnes mange vekster som gjør at biene trives, og som hjelper dem gjennom sesongen. Solhatt har blant annet disse tipsene:
- Selje gir viktig næring til biene om våren.
- Krokus er en av de første prydløkartene som blomstrer. Her kan biene hente nektar.
- Lønnetrær og lindetrær er tiltrekkende for biene.
- Den viktigste bieplanten i mai er løvetann.
- Rips- og solbærbusker er andre gode alternativer.
- Solsikker og blomsterkarse er sikre vinnere.
- Ha et rotehjørne i hagen hvor du lar det gro vilt. Biene elsker mangfold!
I juni kan du lese flere interessante artikler om bier her på hageland.no. Bee kind så lenge!
