Slik lager du din egen kompost

Vi hjelper deg å komme i gang med kompost. Det er enkelt, gøy og miljøvennlig!

Hvorfor bør du kompostere?

Med kompost kan du forvandle mat- og hageavfall til næringsrik jord på naturlig vis. Det trenger ikke å være hardt arbeid. Mikroorganismer som bakterier, meitemark og sopp gjør mesteparten av jobben for deg. Du sitter igjen med egenprodusert jord, og bidrar til å gjøre søppeldynga litt mindre.

Kaldkompost eller varmkompost?

Først må du bestemme deg for om du skal lage kaldkompost eller varmkompost.
I en kaldkompost legger du hageavfall og grønt matavfall som epleskrotter og potetskrell. Til dette formålet holder det med en kompostbinge som ikke er isolert.
En varmkompostbinge må derimot være helt tett med et lokk. Her kan du kaste animalske matrester som kjøtt og fisk.

Det ideelle er faktisk å ha begge deler i hagen: en kaldkompost med bladavfall, døde planter og planteavfall. Og en varmkompost med matavfall. Din jobb er å sørge for at de arbeidsomme mikroorganismene liker seg i kompostbingen, enten den er varm eller kald. Nedbryterne trenger fuktighet, luft, organisk avfall og en god temperatur for å trives.

Dette kan du legge i kompost:

Alt av hageavfall som gressklipp, kvister, planterester og greiner
Det meste av frukt- og grøntrester
Kaffegrut og teposer
Litt aske etter vedfyring
Kjøtt- og fiskerester (kun i en tett varmkompostbinge)

Slik lykkes du med varmkompost

Det går raskere å omdanne mat- og hageavfall med en varmkompost, men den stiller også høyere krav til omgivelsene. I en varmkompost kan temperaturen komme opp i over 70 grader (!) En slik varme tar livet av skadelige organismer og ugressfrø.

En varmkompostbinge bør være godt isolert med minst fem centimeter tykke vegger.
Det er viktig at beholderen er helt tett og har lokk. Hvis ikke risikerer du å stelle i stand et festmåltid for rotter, mus og fugler.
Sørg for å fylle på jevnlig med matavfall som brødskalker, potetskrell, grønnsaksrester og middagsrester.
Rekeskall er veldig effektivt, men du bør unngå sitrusfrukter og hele eggeskall.
Komposten må røres om nå og da. Og det er absolutt en fordel om du tilfører den tørrstoff som bark eller torv innimellom.

Slik lykkes du med kaldkompost

Temperaturen i en kaldkompost blir ikke så høy som i en varmkompost, men til gjengjeld inneholder den flere mikroorganismer, meitemark, sopp og bakterier som bearbeider planteavfallet. Kaldkompost krever litt innsats og tålmodighet, men du ender med et fantastisk jordforbedringsprodukt til hagen din.

Kanskje flere i nabolaget vil gå sammen om en kompostkvern? Da slipper dere å kjøre kvistavfall på gjenvinningsanlegget.
Sett en kasse eller en kompostbinge på et skyggefullt sted i hagen. Fyll kompostkvernen med gress, løv og mindre kvister. Epleskrotter, potetskrell og annet grønt matavfall kan også gå i kaldkomposten.
Legg 5-10 centimeter med greiner i bunnen av bingen, og plasser hageavfallet lagvis. Ikke glem å gi luft til blandingen!
Vend om på komposten og spa litt i den med jevne mellomrom. For å få fortgang i komposteringen, kan du tilsette litt av matjorden du har fra før.
Vær oppmerksom på at det kan bli litt ugress i jorda du lager. Det er umulig å unngå ugress helt, men sørg for å fjerne det før det setter frø.
En kompostkvern bearbeider naturlig hageavfall som greiner, kvister eller gress. Treverk kuttes opp og løv kvernes. Kan være nyttig å investere i dersom du enkelt vil gjøre hageavfall om til kompost.